Diskriminering

Jeg blir mer og mer sikker på at eldreomsorgen i Norge og i Hadsel burde få mye større oppmerksomhet for de manglene som finnes. Vel finnes det nok kommuner som ikke er så aller verst. Alt er ikke helsvart. Likevel er det grunnlag for å hevde at denne gruppa mennesker faktisk er de som blir mest diskriminert i dette landet.

I Hadsel legger de ned sykehjemsplasser når de heller burde opprette slike. De slutter å lage maten på den måten vi burde. På sykehjemmene. Med matlukt i gangene. De fjerner ressurser til hjemmehjelp, slik at folk kun får hjelp en gang i måneden. Og et skikkelig tilbud til folk med demenssykdom er ikke på plass. Stakkars de som er ansatt i denne sektoren. De sliter seg ut i trange rammer.

Og dessverre er veldig få skikkelig engasjert for å gjøre noe med denne uholdbare situasjonen. Omtrent alle politiske partier snakker og skriver. Likevel er det meste som før eller verre. Jada, jeg vet selvsagt at pengene styrer. Men vi er rett og slett nødt til å tenke på helt nye måter om dette. Og vi må bevilge mye mer til de gamle. Mye mer. For det trengs en helt annen og mye større innsats på feltet om dette skal bli rettet opp. En stor reform er det vi trenger. Raskt!

I mellomtida fortsetter kampen for bedre kår for de gamle her i Hadsel. Jeg mener vi kan ikke annet! Og en måte å støtte denne kampen på er å skrive under oppropet vårt. På nett eller på vanlige lister.